Velkommen

Gjennom 2010 og 2011 hadde jeg publisert mange oppskrifter både på Bestemors hage og på Jul i bestemors hage (gardsjul). Rett før nyttår i 2012 opprettet jeg denne oppskriftssamlingen for å finne enkelt de oppskriftene jeg bruker til vanlig.

Den typiske julemat finnes fortsatt på www.gardsjul.blogspot.com.

I menyen over har jeg laget et oversikt over alle selskaper vi har hatt her på gården. De er koblet til oppskrifter og annen informasjon. De første årene ble det ikke tatt mye bilder verken av borddekking eller maten. Punktet Gjærbakst inneholder en grundig nybegynnerforklaring til å lage gjærdeig.

De siste 10 oppskriftene/innleggene ligger på forsiden. Alle oppskriftene finnes i den alfabetiske listen til høyre. De mest besøkte oppskriftene er i en liste helt nederst.

Safting

Jeg bruker vanligvis en sur og grå novemberdag til å lage saft. Bærene har jeg oppbevart i fryseren i passelige plastposer.

Jeg dampsafter.Det betyr at bærene blir varmet opp av den varme dampen og saften vil renne ut gjennom slangen.

Gamle dampsaftere består av to deler. Bærkurven og saftbeholderen med slange. Den siste passet oppå en kjele 26-28 cm i diameter. Nye dampsaftere har tre deler og er inkludert vannkjelen.

Fyll den nederste kjelen med vann. Sett plata på fullt. Sett på saftbeholderen og sett bærkurven oppi/på toppen. Fyll bærkurven med 3-5 kg bær.

Når vannet koker opp må effekten på plata skrus litt ned. Hvis det koker for mye vil det bli mye damp og safta blir tynnere. Men hvis det koker for lite vil saftingen gå veldig langsomt og det kan bli lite saft.




På plastslangen er det en lås som må stenge slangen inntil saftingen en godt igang ( ca 1 time).  Sett en stor kjele under for å samle opp saften.




Mål opp saften og tilsett sukker
100-200 g per liter saft.
Jeg smaker på saften flere ganger for å sjekke søtheten.

Det aller enkleste er å oppbevare saft på plastflasker i dypfryser. Da må saften avkjøles ganske mye før den helles på godt vaska flasker.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar