For noen år siden var et stort og velfylt kakebord et helt selvsagt element i ethvert selskap eller feiring.
Når vi inviterer gjester nå så er det som regel alltid til middag med flere retter og dessert. Behovet for masse kaker utpå kvelden er sjelden tilstede.
Derfor var det med stor glede jeg bakte sju ulike kaker til et selskap for et par år siden. Hvilke kaker jeg skulle bake ble planlagt samtidig med planleggingen av oppstillingen på bordet.
Fra venstre er det Fyrstekake, Suksesskake, Brownis, Nøttekake med gele, Kvæfjordkake. Bak er Snickerskake og Kokoskake. Det burde vært en Kvæfjordkake på hver side av bordet og det burde vært en gelekake til - de ble det fort tomt for.
Kakegaflene ble lagt på bordet, men asjetter sto på lave bord på hver side av det lange. Kopper, te- og kaffekanner sto på et annet bord, som på bildet under til venstre.
På bildet til høyre er serviset og kaffekanner satt på bordet, men i hver sin ende. Køen ble ledet inn fra høyre der asjettene står. I den andre enden av bordet er kakegafler, servietter, kopper, kaffe og te.
Det store spørsmålet er: Hvor mange kaker?
Er det lurest med mange ulike kaker eller færre store kaker?
En vanlig rund kake (26 cm) kan deles i minst 12 stykker. Når det serveres kaker etter mat beregner man ca 1,5 kakestykke/person. Det betyr at en vanlig rund kake er nok til 8 personer. Til et selskap med 70 gjester ville jeg ha laget 8-10 kaker avhengig av hvor store de er.
Hvor mange stykker man deler en langpannekake på ca 30x 40 cm i avhenger av type kake. En sjokoladekake ville jeg delt i stykker på 6x6 cm. da blir det 30 biter. Bitene kan gjøres smalere og lengre f eks 3x8 cm. Da blir det nesten 50 biter. En kake stekt i langpanne må alltid skjæres opp og legges på fat.
Et kakebord bør ha en variasjon av kaker:
- kremkake og/eller marsipankake
- sjokoladekake
- kransekake
- mandel-/nøttebunn (feks suksesskake, snickerskake)
- marengsbunn (feks Pavlova)
- fromasj/gelekake
- en saftig formkake (feks gulrotkake)
- lefse
- iskake (feks Daimiskake)
- fruktfat
- konfekt
I våre dager må man passe på at gjester med ulike allergier også får et kakestykke, men ingen gjester kan forvente at alle kakene er tilpasset deres behov.
I store selskaper bør det være flere kaker av samme type for at det skal bli nok til alle. Eller man kan gjøre som min datter og svigersønn å velge kun en kjempestor kake til bryllupskaffen. Fire etasjer med marsipankake og likt fyll i alle, pluss en ekstra kake. Den siste kaka var glutenfri og med laktosefri krem, ellers helt lik. De la heller ikke opp til en tydelig kaffepause i dansen/festen, men bare annonserte at kaffen var klar.
Om matallergier
Som nevnt over er det mange i dag som ikke kan spise alle typer mat. Hva nær familie og venner kan spise har man som regel oversikt over. Når man inviterer til store selskaper er det vanlig å be om informasjon om matallergier. Jeg lager alltid navnelapper med innhold i alle matretter både på matbuffet og kakebord. Det gjør det enklere for gjestene og det blir lettere å spørre om ytterligere informasjon.
Noen kaker kan endres lett slik at de tilpasses for flere. Kvæfjordkake er et godt eksempel på det. Her kan hvetemelet byttes ut med glutenfritt uten at at kaken smaksmessig forringes. Kremen er laktosefri og man trenger ikke å strø hakka mandler på marengsen.
Nøttebunner: selv om det oppgis 1 ss hvetemel i oppskriften kan den utmerkes lages fullstendig uten mel.
Kransekake: selve kransekakemassen er glutenfri, men noen strør formene med selmulegryn som inneholder hvetemel.
Sukkerbrød kan bakes med glutenfritt mel. Jeg foretrekker å lage en liten glutenfri kake i tillegg i den med vanlig hvetemel fordi jeg synes at det blir både smaks og konsistensforskjell. Det er derimot ingen smaksforskjell på vanlig kremfløte og den som er laktosefri. Så når det kommer gjester som bare har laktoseintoleranse så bruker jeg kun laktosefri fløte og rømme. Det er viktig å være klar over at laktose er melkesukker, og de som oppgir å ha melkeallergi reagerer på melkeproteinet. Jeg har anbefalinger for denne gruppen lengre ned.
Marengskaker er både glutenfri og melkefri, før de fylles med krem.
Formkaker: kan bakes med melkefri melange som ikke inneholder melk, soya eller salt. Jeg har brukt rismelk istedenfor vanlig melk og synes at sjokoladekake ble luftigere enn vanlig.
Uten egg: Det er vanskelig å bake helt uten egg. En fromasjkake med kremost gjerne med gelelokk vil garantert vekke lykke. Det forutsettes at kjeksen til bunnen ikke inneholder egg. Jeg har ikke erfaring med bruk av eggerstatning, men et nettsøk viser at det er mange andre som har. Noen småkaker inneholder ikke egg, og gjærbakst kan lages helt uten egg.
Alle kakene må ha sin egen kakespade. Det er mest delikat, dessuten vil det hindre "forurensning" av mel eller nøtter i kaker som i utgangspunktet er fri for det. Tell opp hvor mange som trengs når du planlegger kakebordet.
Forberedelsene
Nøttebunner kan lages i god tid og oppbevares i dypfryser.
Kransekake kan bakes i god tid og blir aller best om den tas opp fra fryseren en times tid før den skal brukes. Jeg pynter ikke med melis fordi jeg synes det blir for søtt, men bruker flagg og smellbongbonger.
Hjemmelaget is/iskaker kan lages i godt tid. Det samme kan gjærbakst.
Pynt til marsipankake kan lages en hel uke før.
Få hjelp av venner og familie, men avtal hva de skal lage sånn at du sikrer variasjon i kakeutvalget. Det er litt trist med seks sjokoladekaker eller seks nesten like fromasjkaker.
